Skilt 7 - Sjøvolden


Gammel nausttomt, kanskje 1000 år. Over 200 år gammelt naust like ved. Her sto også et hus som vi kalte lysbua, brukt til tranlagring.





.
























Kartgrunnlag: Satelittkart fra Statens Kartverk, Geovekst og kommunene


Båtnausttomt fra vikingtid og naust fra 1700-tallet.





En av de spesielle kvalitetene ved Smineset er den varierte samlingen av kulturminner her. Her hvor du nå står har vi en unik kombinasjon. Et naust fra 1700-tallet og en nausttuft fra vikingtid omtrent. Det er nok mange steder en slik kombinasjon har eksistert, men det er sjeldent at både den gamle tufta og det nyere naustet har overlevd.


Nausttufta bakerst må etter høyden over havet å dømme, være fra vikingtiden eller litt før. Slike naust var nok vanlige på litt større gårder langs kysten her i Namdalen. Sjøen og ressursene der betydde kanskje like mye for bosetninga og utkommet som det jordbruket gjorde. Vi kjenner eksistensen av regulære fiskevær langs kysten fra eldre jernalder og middelalderen. Båten har derfor betydd mye for utkommet, og det har vært ønskelig å beskytte denne mot vær og vind, kanskje særlig om vinteren.


Båten som dette naustet er bygd for, var antakelig en klinkbygget båt på omkring 6-7 m. Slike båter er det funnet mange av i graver fra vikingtiden her i Namdalen.


Rett nedenfor denne nausttufta står det nyere naustet. Dette er bygd omkring slutten av 1700-tallet. Vi kjenner det fra et arveoppgjør i 1792. Naustet er bygd i reiseverk, med kledning av trepanel (vertikalt over- og underliggerpanel). Naustet er satt direkte på en grunnmur av tørrmurt stein.


Disse to nausta viser den lange historiske kontinuiteten i kombinasjonen jordbruk og fiske langs Norskekysten. I steinalderens tidligste del levde en av fangst og fiske. Men da jordbruket ble etablert omkring 3000 f.Krf, sluttet en ikke å utnytte ressursene i sjøen. Helt fram til i dag har det å være bonde og fisker, vært en vanlig kombinasjon langs kysten.





Viking Period Boatshed Foundation and a 18th Century Boatshed





One of the special qualities of Smines is the variety found in its collection of cultural remains. Here where you stand is an unique combination – a boatshed from the 18th century and the foundation of a Viking Period boatshed. There are probably many places where such a combination has existed, but seldom do both the old foundations and the new boatshed survive.


From its height above sea level, the boatshed foundations must be from the Viking Period or somewhat earlier. Such boat sheds were common on larger farms along the Namdal Coast. The sea and its resources were as important for habitation ans survival as agriculture. The existence of fishing stations along the coast is known from the late Iron Age and the Middle Ages. Boats have been of great importance, and people have wanted to protect them from hard weather, perhaps especially during the winter.


The boat this boatshed was build for was probably a clinker built (lapstrake) boat 6 to 7 meters (20 to 23 feet) long. Many such boats have been found in graves from theViking Period here in Namdal.


Just below this boatshed site is a more modern boatshed. It was built about the end of the 18th century. It is mentioned in the settlement of an inheritance in 1792. The boatshed uses frame construction with vertical siding. The boatshed is placed directly on a dry-stone foundation.


These two boatsheds illustrate the historical continuity that exists in combining farming with fishing along the Norwegian coast. During the Mesolithic Period people lived by hunting, fishing and gathering. When agriculture became established about 3000 B.C. people continued to utilize the resources of the sea. Right up to the present day it has been common to be both farmer and fisher.





Bootshaus aus der Wikingerzeit und aus dem 17. Jahrhundert





Eine der Besonderheiten hier auf Smines ist die Tatsache, daß hier eine Vielzahl von Kulturdenkmälern versammelt sind. An dieser Stelle liegen Kulturdenkmäler aus zwei verschiedenen Zeiten beieinander, beides sind Bootshäuser, das eine aus dem 17. Jahrhundert, das andere aus der Wikingerzeit. Die Kombination an sich ist hier in der Gegend nicht so ungewöhnlich, aber das beide noch mehr oder weniger erhalten sind ist sehr selten.


Die Wüstung hinten stammt der Höhenlage nach aus der Wikingerzeit oder sogar noch früher. Solche Bootshäuser waren auf den größeren Höfen in den Küstengebieten in Namdalen sicher weit verbreitet. Das Meer mit seinen natürlichen Ressourcen hatte für die Menschen hier genau so viel Bedeutung wie die Landwirtschaft. Die Existenz von Fischereisiedlungen sind uns an der Küste entlang schon seit der älteren Eisenzeit und im Mittelalter bekannt. Das Boot war ein wertvolles Hilfsmittel und dieses sollte gegen Wind und Wetter beschützt sein, besonders im Winter.


Das Boot, für welches das Bootshaus gebaut war, war sicherlich ein im Klinkerbau hergestelltes Boot mit einer Länge von 6 – 7 m. Solche boote sind hier in Namdalen häufig in den Gräbern aus der Wikingerzeit gefunden worden.


Direkt unter dieser Wüstung steht das neuere Bootshaus. Es wurde ungefähr zum Ende des 17. Jahrhundert gebaut. Schon 1792 wurde es in einem Testament erwähnt. Das Bootshaus ist im Fachwerkbaustil errichtet und mit Holz verkleidet worden. Das Holzgerüst ist direkt auf eine gemauerte Grundmauer gesetzt worden.


Diese zwei Bootshäuser zeigen die lange historische Kontinuität in der Verflechtung von Landwirtschaft und Fischfang an der norwegischen Küste. Zu Anfang der Steinzeit lebten man von der Landwirtschaft und vom Fischen. Als sich die Landwirtschaft um 3000 v. Chr. mehr und mehr durchsetzte, vernachlässigte man deshalb jedoch nicht die Ressourcen im Meer. Bis zum heutigen Tag ist es üblich, neben der Landwirtschaft auch noch Fischwirtschaft zu betreiben.




TILBAKE TIL HOVEDSIDE FOR FORNMINNESTIEN


BACK TO THE MAIN PAGE FOR THE ARCHAEOLOGICAL TRAIL


ZURÜCK ZU DER ZEITE DIE ARCHÄLOGISCHE PFAD



Oppdatert 01.07.2020 Htg

LUND GRENDELAGS HJEMMESIDE

SAMMEN SÅ VEIE VI FLERE TONN, 

MED LITEGRANJ HJØLP 

GJÆR EN LITEGRANN MONN

DET E ITJNÅ SOM KJÆM TÅ SÆ SJØL