Skilt 5 - Smitomta


Rester etter jernvinne. Slaggfunn. Herfra har en et godt bilde på sjønivået etter siste istid, samt byggeskikken.





.























Kartgrunnlag: Satelittkart fra Statens Kartverk, Geovekst og kommunene



Smitomta





Smineset bærer sitt navn med rette. På gården er det funnet rester etter jernvinne og smie. Her ligger restene etter gårdssmia. Hver gård pleide å ha egen smie, og bonden satte ofte sin ære i å kunne reparere jernredskapene selv. Hvor langt dette går bakover i tid vet vi lite om i Norge. På Island og Grønland har vi eksempler på smier tilbake til vikingtid (dvs. 1000 tallet e.Kr.). På L'Anse aux Meadows i Canada hvor Eirik Raude hadde sin gård, har en for eksempel funnet rester etter en smie. Frem til begynnelsen av dette århundrede, var det i alle fall vanlig å ha egen smie på gårdene.


Ser du oppover skråningen, kan du tydelig se en strandterrasse like nedenfor våningshusa på gården. Siden isen trakk seg tilbake for omkring 12.000 år siden, har landet her hevet seg med mange meter. Steinalderboplassen i Mækjenholet ligger på ca 45 m.o.h. Den er dermed maksimum ca. 6000 år gammel. Strandvollen du ser oppfor, ligger på ca. 30 m.o.h. i dag. Dette tilsvarer en alder på omkring 3000 år. Slike strandvoller dannes fordi sjøen og landet har stått stille i forhold til hverandre i en periode.


Byggeskikken på Smines

Tunet på Smines er delt mellom to gårdsbruk, bruksnummer 1 og 2. Husa på tunet er fordelt med våningshusa vendt ut mot fjorden, mens driftsbygningene ligger innerst. I V ligger det også et hus, og i Ø ligger det bl.a. ei smie noe unna tunet. Tunet får på denne måten en avlang form. Våningshusa på gården er bygd fra midten av forrige århundrede og fremover. Huset på 55/1 (lengst mot V) er eldst, bygd i 1866. Byggemåten er den vanlige for tiden, laftet tømmer. Våningshuset på 55/1 har fått noe mere dekor ytterst enn hva som var vanlig i Trøndelag.




Blacksmith Site





Smines (Smines Point) is appropriately named. Remains from the extraction of iron ore and a forge have been found on the farm.


Here are the remains of a farm's blacksmith shop. Each farm used to have its own forge, and a farmer's reputation was often won or lost on his ability to repair his iron tools himself. How long this tradition extends backwards in time is unknown, but on Iceland and Greenland there are examples of forges going back to the Viking Period, that is 1000 C.E. At L'Anse aux Meadows in Newfoundland in Canada, where Eric the Red had his farm, remains of a forge have been found. Right up to the beginning of the 20th century, it was common to have a forge on farms. If you look up the slope you will be able to see a beach terrace just below the farm house. Since the glacier «retreated» about 12,000 years ago, the land has risen many meters. The Stone Age settlement at Mekin Cave is about 45 meters (150 feet) above sea level. It is about 6,000 years old, at most. The embankment above you is about 30 meters (100 feet) above sea level, or about 3,000 years old. Such embankments arise because the sea and the land have risen parallel to each other for a considerable period of time.


Building Practices at Smines

The farmyard at Smines is shared by two farms, Farm 1 and Farm 2. The buildings in the farmyard are separated. The farmhouses look out onto the fjord, while the other farm buildings are further inland. To the west there is another building while the blacksmith's shop lies to east and is somewhat more distant from the farmyard. In this way, the farmyard assumes a rectangular shape. The farmhouses on the farm were build from the middle of the 19th century and onwards. The at 55/1 (the furthest west) is the oldest, built in 1866. It is a log house, which was common for the period. The farmhouse at 55/1 has a more elaborate exterior than is common in Trøndelag.



Smitomta





Smineset hat seinen Namen nicht von ungefähr. Auf dem Hof sind Reste von Eisenhütten und einer Schmiede gefunden worden.

Hier liegen die Reste der Hofschmiede. Jeder Hof hatte in der Regel seinen eigene Schmiede, und für den Bauer war es Ehrensache, daß er seine Gerätschaften selber reparierte. Wir wissen nicht, wann die Schmieden ihren Zwillichen Ursprung in Norwegen hatten, auf Island und Grönland gibt es jedoch schon Schmieden in der Wikingerzeit (d.h. ab 1000 n.Chr.). Auf L'Anse aux Meadows in Canada, wo Eirik der Rote seinen Hof hatte, sind Reste einer Schmiede gefunden worden. Bis zu diesem Jahrhundert war es auf jeden Fall normal seine eigene Schmiede auf dem Hof zu haben.


Wenn Sie den Hang hinauf schauen, können sie Deutlichen die Spuren einer Strandterasse unterhalb des Wohnhauses sehen. Nachdem das Eis sich nach der letzten Eiszeit (12000 v.Chr.) langsam zurück zog, hat das Land, befreit von der Las des Eises, sich mehrere Meter gehoben. Die Steinzeitsiedlung liegt ca. 45 Meter über dem Meeresspiegel und ist damit höchstens 6000 Jahre alt. Die Strandterasse dort oben ist ca. 30 Meter über dem Meeresspiegel. Dies entspricht einem Alter von 3000 Jahren. Solche Strandhügel werden gebildet, wenn das Verhältnis zwischen Land und Meer eine Zeit lang unverändert blieb.


Der Baustil auf Smines

Der Hof Smines ist in zwei Bauernhöfe geteilt, Registernummer 1 und 2. Die Gebäude des Hofes sind aufgeteilt in das Wohnhaus, welches dem Fjord zugewandt liegt, und den Wirtenschaftgebäuden in Inneren des Hofes. Im Westen liegt noch ein Haus und im Osten liegt die Schmiede etwas vom Hof entfernt. Der Hof hat so eine rechteckige Form erhalten. Das Wohnhaus des Hofes ist in der Mitte des letzten Jahrhunderts gebaut. Das Westliche Haus ist am ältesten, im 1866 gebaut. Der Baustil ist für die Zeit typisch, im Blockhausstil gebaut, also aus ganzen Baumstämmen. Das Westliche Wohnhaus ist außen etwas mehr verziert als es normalerweise in Trøndelag üblich ist.





TILBAKE TIL HOVEDSIDE FOR FORNMINNESTIEN


BACK TO THE MAIN PAGE FOR THE ARCHAEOLOGICAL TRAIL


ZURÜCK ZU DER ZEITE DIE ARCHÄLOGISCHE PFAD



Oppdatert 01.07.2020 Htg

LUND GRENDELAGS HJEMMESIDE

SAMMEN SÅ VEIE VI FLERE TONN, 

MED LITEGRANJ HJØLP 

GJÆR EN LITEGRANN MONN

DET E ITJNÅ SOM KJÆM TÅ SÆ SJØL