FESTNINGEN - bygdeborgen ved Fjærangssetran

På hovedskiltet for Fornminnestien i Smineset kan du bl.a.lese følgende:


«Lenger inne i fjorden, på gårdens grunn, er det rester etter bygdeborg fra folkevandringstiden (500 – 800 e.Kr.) samt en kavellagt ferdselsvei mellom sjø og innland i tilknytning til denne. Dette forsvarsverket kunne være en siste skanse for gårdens folk, men kunne vel også brukes til å overvåke ferdselsveien.»


Mange kjenner til denne bygdeborgen som ligger rett sør for Tjuvholet, innerst i Fjærangen. På økonomisk kartverk er haugen som bygdeborgen ligger på kalt Kjemphaugen (se kart nedenfor).


Vi skal på denne siden forsøke å samle mest mulig informasjon/dokumentasjon om Festningen. 



Kart

























.






















Kart og satelittbilde er hentet fra Statens kartverk (www.norgeskart.no).


Bilder







































Fra Namdalens historie til år 1600, s. 129.






















































Fra Nærøy bygdebok, bind II, s. 329.

















































Hollandsbesøk på Festningen august 1986. Fra v.: Frank, Harald Grøtting, Peter og Hans.
























Kjemphaugen. Foto: Per Magne Rø.




















































Festningen. Foto: Per Magne Rø.



Utdrag fra 

Ystgaard, Ingrid: Bygdeborger i Trøndelag - En forskningshistorisk og empirisk undersøkelse av et begrep og en kulturminnekategori, Hovedfagsoppgave ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie, NTNU, Våren 1998


Sitat:

5.2.11. Festningen, Smines gnr 55/52, Nærøy 


Undersøkt av Håkon Fyhn og Ingrid Ystgaard 22.-23.08.96.


                                                                        Fig 5.12

                                                                        Oversikt over Festningen, Smines, Nærøy. Sjakta er 

                                                                        markert. 

                                                                        Oppmålt av Johs. Petersen, 1926. Målestokk: 1: 2000.

                                                                        Ekvidistanse: 1 m.





                                                                                Topografi og fornminnemiljø 

                                                                        Festningen ligger på et lite nes innerst i fjordarma Fjærangen i

                                                                        Ytre Namdal. Neset er en ca 25 meter høg bergknatt, som

                                                                        stuper nokså oddrett ned i sjøen på tre sider. Fra Festningen er det vid utsikt over Fjærangen i N-NV og mot Salsvatnet i S. Anlegget ligger i det som i dag er typisk utmarksterreng. 100 meter S for Festningen ligger Fjærangssetra, som er nå nedlagt seter under Smines. 


Herfra og sørover mot Salsvatnet har det vært en ferdselsveg i bruk opp til moderne tid. Det er funnet ei kavlbru her, som er opptil 1 meter djup. De ulike lagene i brua har dateringer fra vikingtid og middelalder (Ingrid Smedstad, pers. med.). Rundt Fjærangen er det et rikt fornminnemiljø med funn fra yngre steinalder og jernalder. På gården Smines' grunn er det registrert ei nausttuft og en mulig gårdshaug. På Smineset ligger det flere gravfelt med 1 - 7 gravrøyser. I et av feltene står det en bautastein. Nær gården er det funnet store mengder jernslagg. På grunn av utrasing nær en bekk, og graving i området, er det ingen synlige rester av ei eventuell jernvinne, men slaggmengdene tyder på at det har ligget ei jernvinne eller ei smie her (Lars Stenvik, pers. med.). I gårdens utmark ligger det ei myr, Smimyra, med rust og jernutfelling. Her kan det ha vært tatt ut myrmalm. Sør for Fjærangen finnes det flere fangstgroper. Det er også registrert flere lokaliteter fra yngre steinalder i området.


Anlegget

Terrenget på borgområdet er ulendt, og består av svaberg og enkelte myrhull. På toppen ligger det et NNØ-SSV - gående søkk som er 15 meter bredt og 2-3 meter djupt. For å komme opp på berget må man komme fra landsida i sør. Her er atkomsten tiI det øverste platået avsperra med 2 parallelle murer, som ligger et stykke ned i terrenget i forhold til områdets høyeste punkt. Murene er orientert ØNØ- VSV, og går fra stup til stup. Avstanden mellom murene varierer fra 1-6 m; avstanden er størst i VSV. Den sørligste muren er fra 1-2,5 meter brei, og opptil 1 m høg, og ca. 30-35 meter lang. Den nordre muren er noe mindre enn den søndre. Begge murene krysser søkket på toppen av berget. Murene er bygd opp av løftestore bruddstein, som kan være brutt i kløfta på topplatået. Det innhegna arealet er ca. 2800 m². Murene på Festningen ligger direkte på svaberget. Bare i søkket på midten av platået er det muligheter for å finne bevart organisk materiale. Det finnes ikke kulturlag på Festningen.


Tidligere undersøkelser 

Det har ikke vært gjennomført arkeologiske undersøkelser på Festningen tidligere. Muranlegget på Festningen er beskrevet av K. Lossius (Lossius 1897). Festningen ble målt opp i 1926 av Johs. Pettersen (Fig. 5.12.). Anlegget ble registrert for Økonomisk Kartverk 1979.


Undersøkelsen

Målet med undersøkelsen var å skaffe trekull til 14C-datering. Vi valgte å legge ei sjakt gjennom den søndre

muren. Sjakta ble lagt der muren krysser kløfta midt i det avgrensa området, 5 meter V for kløftas østre vegg. På

dette stedet var muren 2,5 m brei, og lå 6 meter S for nordmuren. Muren var svært utrast; etter avtorving viste det seg at det ikke var mer enn to lag med stein. Det hadde danna seg et tynt jordlag av mose og Iyngrøtter i og under muren. Under dette lå et lys grått utsilingslag. I dette utsilingslaget fantes det en hel del trekull. Fra dette laget tok vi KP 1- 3. KP4 ble samla i ei 5 cm djup sprekk i berget under muren. Prøven er datert til BC 835-540 (Bilag, Fig. 5.12.a og 5.12.b).




















































Datering 

Det er svært dårlige bevaringsforhold for organisk materiale på Festningen. Det er ikke mulig å slå fast om muren har vært fundament for en trepalisade. Murens utraste tilstand kan tyde på at den har hatt konstruksjonselementer av tre, som har råtna vekk. Hva representerer så det daterte trekullet? Det er lite trolig at området har vært avsvidd forut for bygginga av anlegget, ettersom muren mange steder ligger rett på blanke berget. Det ligger nærmere å anta at trekullet faktisk representerer brent treverk fra muren. I så fall har anlegget vært i bruk i yngre bronsealder. Likevel må denne dateringa behandles med forbehold, på grunn av usikkerheten rundt funnkonteksten.



Ny informasjonstavle


tenkes settes opp ved siden av fornminnestiens hovedskilt. Teksten som skal brukes gjengis nedenfor.





På grunnen til gården Smines, mellom Fjærangen og Salsvatnet, ligger flere viktige fornminner. Lengden på eidet mellom sjø og vatn er i dag litt over en km.

Like nordaust for Fjærangssetran ligger Kjemphaugen. Der finnes murrester fra en bygdeborg kalt «Festningen». Lenge trodde man at den var fra folkevandringstiden (400-575 e. Kr.), men prøven fra en C14-datering av trekull viser 835-540 f. Kr. (Ystgård, 1996). Anlegget var altså i bruk omkring 1000 år tidligere enn antatt (yngre bronsealder, 1100-500 f.Kr.)

«Festningen» er omtalt av K. Lossius i 1882 og 1896. Den ble oppmålt av Johs. Pettersen i 1926 og registrert for Økonomisk kartverk i 1979. I 1996 ble det foretatt en arkeologisk undersøkelse på området av H. Fyhn og I. Ystgård. Det var i den forbindelse C14-dateringen ble utført.

Lenger sør på eidet ligger restene av en kavlveg. Stokker fra kavllegging av vegen er påvist flere steder på en omkring 300 meter lang strekning tvers over eidet. Kavlvegen består av hele og kløyvde trestokker i tre lag, i til sammen en meters dybde. De to nederste lagene er C14-datert til 892-1004 og 1188-1287 e. Kr.; vikingtid og høymiddelalder (Smestad, 1996).

I samme område, omkring 400 meter nord for Salsvatnet, ble det i forbindelse med graving av en skogsgrøft i 1996 funnet rester av en båt. Funnet bestod av en åre, en bordgang og et kjølstykke. Båtdelene er C14-datert til 890-1020 e. Kr. (vikingtid).

I følge en artikkel om isnedsmelting og strandforskyvning i Midt-Norge av Jakob J. Møller, kan en anta at Fjærangen og Salsvatnet hang sammen rundt år 1500 f. Kr. Salsvatnet ligger 9 m.o.h., høydeddraget mellom fjorden og vatnet ligger i dag 19 m.o.h. på det høyeste. Dersom man tenker seg at strandsonen var 15 meter høyere rundt 1200 f. Kr., ville det den gangen ha vært et omkring 200 meter langt eide mellom to fjordarmer.

Opplysningene ovenfor kan tyde på at dette området var en sentral ferdselsåre mellom innlandet og kysten en lang tidsperiode. Kanskje var bygeborgen en «kontrollpost» hvorfra trafikken ble overvåket av lokalbefolkningen.

Kavlvegen i tre lag tyder på lang brukstid og at vegen har vært en viktig kommunikasjonsåre i området gjennom flere tusen år. Tradisjonen om å dra og/eller bære småbåter over land mellom vatn og sjø i nyere tid, kan være svært gammel. Kavlvegen har trolig blitt brukt både som båtdrag, rideveg og til transport av gods.





On the land belonging to Smines Farm, between Fjærangen and Salsvatnet lies several important prehistoric sites. Today the land connecting (the isthmus) the sea and the fresh water is just over one kilometre long.

Just northeast of Fjærangssetran (Fjærang pasture cabin) lies “Kjemp” hillock (Kjemphaugen). There you can find the stonewall remains of a fortress. For a long time it was believed to be from the migration period (400-575 AD), but carbon-dating of coal found at the site dates back to 835-540 BC (Ystgård, 1996). The facility therefore was in use around a thousand years earlier than previously assumed (Nordic bronze age, 1100-500 BC).

The fortress is mentioned by K. Lossius in 1882 and 1896. It was measured by Johs. Pettersen in 1926 and registered for the economic mapping authority in 1979. H. Fyhn and I. Ystgård carried out an archaeological study at the site in 1996, along with carbon-dating of the coal.

Further south on the isthmus lies the remains of a corduroy road. Timber from the corduroy road is found at several places along a 300 meter-long stretch across the isthmus. The corduroy road consists of whole and split timber logs in three layers; altogether one meter deep. The two bottom layers are carbon-dated to 892-1004 and 1188-1287 AD: Viking times and high middle ages (Smestad, 1996).

In the same area, approximately 400 meters north of Salsvatnet, whilst digging a woodland ditch in 1996, the remains of a boat was discovered. The discovery consisted of one oar, a strake and a piece of the keel. The remains of the boat date back to 890-1020 AD (Viking times).

According to an article about de-glaciation and shore level changes in the middle part of Norway by Jakob J. Møller, one can assume that Fjærangen and Salsvatnet were connected around year 1500 BC. Salsvatnet lies 9 meters above sea level. Today the ridge between the fjord and the fresh water measures 19 meters above sea level at its highest. If the shoreline was 15 meters higher around 1200 BC, the isthmus would have been 200 meter long, with fjord arms at either side.

The information above suggests that this area would have been a central thoroughfare between the inland and the coast for a long time period. Maybe the fortress was a control post from where the traffic would have been surveyed by the local inhabitants.

The corduroy road in three layers suggests that it was in use for a long time and that the road was an important thoroughfare in the area for several thousands of years. 

The tradition of pulling or/and carrying boats across land between fresh waters and sea waters can be considerably old. The corduroy road is likely to have been used for portage, a bridal path and the transport of goods.





Auf dem Land des Bauernhofes „Smines“, zwischen dem Fjord „Fjærangen“ und dem See „Salsvatnet“, liegen mehrere prähistorische Stätten. Die Landenge („eid“) zwischen dem Meer/Fjord und dem See ist heutzutage etwas mehr als 1 km lang.

Direkt nordöstlich der Alm „ Fjærangssetran“ liegt der Hügel „Kjemphaugen“. Dort finden sich Mauerüberreste einer Festung (sog. bygdeborg). Lange glaubte man, dass diese Festung aus der Zeit der Völkerwanderung um 400-575 n.Chr. stammte, aber eine C-14 Datierung von in der Festung gefundener Holzkohle zeigte, dass die Anlage bereits um 835-540 vor Chr. genutzt wurde (Ystgård, 1996). Die Festungsanlage war also bereits ca 1000 Jahre früher in Benutzung als zuvor angenommen (Nordische Bronzezeit 1100-500 v.Chr.).

Die Festung wurde bereits 1882 und 1896 von K. Lossius erwähnt. Sie wurde 1926 von Johs. Pettersen vermessen und 1979 im zentralen Katasteramt Norwegens ( „Økonomisk kartverk“) registriert. 1996 nahmen H. Fyhn und I. Ystgård eine archäologische Untersuchung der Umgebung vor, in deren Rahmen auch die C14-Datierung stattfand.

Weiter südlich auf der Landenge zwischen Meer und See liegen die Reste eines Bohlenweges. Holzbohlen für diesen Weg findet man an verschiedenen Stellen entlang eines 300 m langen Abschnitts quer über die Landenge. Der Weg besteht aus ganzen und gespaltenen Holzbohlen in drei Lagen, zusammen 1 m tief. Die untersten zwei Lagen wurden auf die Zeiträume zwischen 892-1004 n. Chr. sowie 1188-1287 n. Chr. datiert, also in die Wikingerzeit und das Hochmittelalter (Smestad 1996).

In derselben Gegend, ca. 400 m nördlich des Sees „Salsvatnet“, entdeckte man beim Anlegen eines Grabens im Wald die Überreste eines Bootes. Der Fund bestand aus einem Ruder, einem Plankengang und dem Teil eines Kiels. Die Bootsteile wurden auf die Zeit 890-1020 n. Chr. datiert.

Einem Artikel über die Gletscherschmelze und Küstenlinienverschiebung in Mittelnorwegen von Jakob J. Møller zufolge, wird angenommen, dass der Fjord „Fjærangen“ und der See „Salsvatnet“ um ca 1500 v. Chr. eine zusammenhängende Wasserfläche bildeten. Der See „Salsvatnet“ liegt 9 m üNN. Heute liegt der Höhenzug zwischen Fjord und See an seinem höchsten Punkt ca 19 m üNN . Wenn man voraussetzt, dass die Küstenlinie 1200 v. Chr. ca 15 m höher lag als heute, wäre die Landenge zwischen den beiden Fjordarmen damals ca 200 m lang gewesen.

Diese Informationen können darauf hinweisen, dass diese Gegend eine zentrale Verkehrsader zwischen dem Inland und der Küste über eine lange Periode gewesen sein könnte. Möglicherweise war die Festung eine Art Kontrollposten, von dem aus die Lokalbevölkerung den Verkehr überwachen konnte.

Der Bohlenweg in drei Lagen deutet daraufhin, dass der Weg lange Zeit in Gebrauch war und eine wichtige Verkehrsader in dieser Gegend über mehrere Tausend Jahre darstellte. Die Tradition des Ziehens oder Tragens von Booten über Landengen („eid“) zwischen Meer und Seen ist möglicherweise sehr alt. Der Bohlenweg wurde wahrscheinlich genutzt zur Bootsüberführung, als Reitweg und zum Warentransport.



Aktuell litteratur


Lossius, K.: Arkæologiske undersøgelser i 1896, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1896 No. 8, Aktietrykkeriet i Trondhjem, 1897

Ystgaard, Ingrid: Bygdeborger i Trøndelag - En forskningshistorisk og empirisk undersøkelse av et begrep og en kulturminnekategori, Hovedfagsoppgave ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie,NTNU, Våren 1998

Ystgaard, Ingrid: Artikkel i Primitive Tider, Arkeologisk tidsskrift 2003, 6. årgang,2004 (s. 21-29)

Sandnes, Jørn: Namdalens historie til år 1600, Namdal historielag, O. Hojems Trykkeri, Namsos 1981

Lund, Gunnar: Nærøy bygdebok, bind II, Nærøy kommune, 1987



Oppdatert 01.07.2020 Htg

LUND GRENDELAGS HJEMMESIDE

SAMMEN SÅ VEIE VI FLERE TONN, 

MED LITEGRANJ HJØLP 

GJÆR EN LITEGRANN MONN

DET E ITJNÅ SOM KJÆM TÅ SÆ SJØL