LUND GRENDELAGS HJEMMESIDE

SAMMEN SÅ VEIE VI FLERE TONN, 

MED LITEGRANJ HJØLP 

GJÆR EN LITEGRANN MONN

DET E ITJNÅ SOM KJÆM TÅ SÆ SJØL

BOGEN KAPELL, SENERE LUND KAPELL OG LUND KIRKE


Fra Kolvereid, via Bogen og til Lund (1658 - 1881 - 1965)


En ny kirke vart vigsla på Kolvereid i 1658. Tidligere hadde kirka i Varøya vært hovedkirke. Den nye kirka på Kolvereid var første utgave av kirka som nå står på Lund.


Den opprinnelige kirka var bygd av solid furutømmer, innvendig mål var 7,2 x 7,2 meter. Mot aust stod et 5,82 meter langt kortilbygg, 5,26 til 5,46 meter breitt, breiast mot skipet. Største rafthøgda var 5,5 meter. Takvinkelen var hele 53 grader og taket var dobbelt bordtak. Merke etter en trapp kan tyde på at det en gang har vært et galleri over koret.


I begynnelsen var kirka uten tårn. Klokka hang i en egen støpul fram til 1665, da ble det bygd eget tårn. Den ene tårnklokka fra Varøya ble flyttet til Kolvereid og den andre senere til fiskerkapellet i Sør-Gjæslingan.


Den vestre tverrveggen fikk bordkledning i 1662 og året etter nord- og austveggen. Det ble ikke brukt spiker, bare trenagler.


I 1682 ble taket og tårnet reparert og i 1689 ble det det bygd skriftehus etter krav fra presten og soknepresten.


I 1703 ble det foretatt en hovedrestaurering der det ble lagt nytt tak og ny bordkledning på alle vegger.


I 1725 kjøpte borgermester Hans Hagerup i Trondheim alle kirkene og tilhørende gods, deriblant kirka på Kolvereid. Fra 1758 var Peter Jakob Sverdrup eier og fra 1796 ble kirkene arvegods i Sverdrup-familien. Lensmann Jørgen Johs. Havig, Anders Havig, Andreas Sellæg og Halle Fuglår kjøpte kirkene på auksjon i 1828.


I 1811 ble kirka revet ned og skipet ble forlenget vestover med godt grantømmer fra en annen bygning. Den ble nå 13,15 meter innvendig. Over den vestre delen av skipet ble det samtidig bygd nytt galleri. Som gjenoppbygd ble kirka vigsla på nytt.


Tidlig i 1860-åra kom det et ønske fra aust og sørsida av Folla om ny kirke i Opløfjorden. 25. februar 1860 vedtok Kolvereid herredsstyre å opprette en gruppe som skulle utrede om det skulle settes opp nytt kapell eller kirke og hvor den evt. skulle plasseres.


Ved kongelig resolusjon av 4. januar 1873 ble det gitt tillatelse tul ny hovedkirke på Kolvereid og denne ble innviet 13. desember 1874. På det tidspunkt var Erik Lien i Bogen ordfører i Kolvereid herred. Først ble det gitt tillatelse ved Kgl. res.  av 8. oktober 1877 å flytte kirka til Galtneset. Lien var neppe fornøyd med dette og man fikk ved ny Kgl. res. av 7. mars 1878 ny tillatelse til å bygge kirke i Bogen.


I januar 1879 søkte man tilskudd fra Stortinget på kr 1.200 og det ble innvilget kr 800 fra Opplysningsvesenets fond. Senere samme året søkte man samme fond om et lån på kr 800, også det ble innvilget og arbeidet var dermed finansiert, sannsynligvis sammen med dugnadsinnsats fra lokalbefolkningen.


Den nye kirka ble liggende lagelig til for adkomst fra sjøen som var datidens hovedfartsåre. Den dekket områdene Sørnmoen, Oplø (Salsbruket), Opløfjorden og Lund. Salbyggen brukte også delvis kirka, særlig de som bodde på Leisåk.


Hovedinngangen på nordveggen ble tømret igjen og flyttet til sørsida av nytt våpenhus ved vestveggen. Skriftehuset på nordsida ble som før og takvinkelen ble minket og taket belagt med stein. Innvendig ble den panelt.


Vigslinga ble foretatt i 1881.


Området rundt var grunnlendt, det ble derfor ikke anlagt kirkegård i Bogen og kirkegården på Kolvereid ble fortsatt benyttet av bygdefolket.
























Bogen kapell 1924.

































Lornts Storøy med NT36K «Liv» på konfirmasjonstur til Bogen i 1939. Fra v.: Fridhild Eiden, Arne Eiden, Kirsten Sagnes, Annie Eiden, Pernille Eiden, Eline Eiden og Ekhof Sagnes. Foto: ukjent. Utlånt fra Smineavika.


I 1950 ble det bygd eget kapell på Salsbruket og kirka i Bogen ble mest stående ubrukt. Den ble nok delvis brukt, blant annet til dåp. Den siste som ble døpt i «Buga-kjerka» var Knut Storø i 1963. Ifølge Nordtrønderen & Namdalen var Anne Jakobie Alexanderdtr. Lund, g. Due, den først som ble døpt i kapellet. 






































































































































Tre bilder med Bogen kapell, ukjent årstall. Bildene er fra et album fra Juvika på Liabogen.

















































Anne Jakobie Alexanderdtr. Lund, g. Due.                                    Knut Storø.



















































Siste dåp i Bogen i 1963. Fra v.: Ivar og Inga Storø, f. Grøtting med dåpsbarnet Knut Storø og Jakob og Brynhild Sverdrup, f. Bogen med dåpsbarnet Jon Ulrik Sverdrup.


I en artikkel i Årbok for Namdalen 1994 nr. 36, av Rolf Hjelmsø, står det bl.a. 

følgende: «Min bestemor Inga Eline Hjelmsø, f. Lien, var den første som ble 

døpt i Bogen kapell». 


Anne Jakobie Lund ble døpt 11/8-1878 i Kolvereid kirke ifølge Ministerialbok

for Kolvereid. Inga Eline Lien ble døpt 20. april 1879 i Bogen kapell. 

Merknad: Den 1ste barnedåp i nye Bogen kapell, også dette ifølge 

Ministerialbok for Kolvereid. Vi får satse på at kirkeboka er riktig. 



9. november 1963 førte soknerådet i Kolvereid opp kr 90.000 på budsjettet 

til flytting og restaurering av kirka i Bogen. Man fikk et lån på kr 80.000 fra 

Opplysningsvesenets fond og sammen med lovet dugnadsinnsats var man 

godt i gang med finansieringen.


Budsjettvedtaket ble gjort på det siste kommunestyremøtet i Kolvereid 

kommune. Nærøy, Gravvik, Kolvereid og storparten av Foldereid 

kommune (Kongsmoen ble overført til Høylandet kommune) ble sammen-

slått til Nærøy kommune 1. januar 1964. Det nye kommunestyret i Nærøy 

samtykket til budsjettet og flyttinga, og 2. september 1964 ga Kirke- 

og undervisningsdepartementet klarsignal til flytting.


Man søkte også Den norske kirkes landsfond om tilskudd, men fikk avslag.             Inga Eline Hjelmsø

Da gikk folket på Lund sammen og lovte to tusen timers dugnadsarbeid.                    


Siste ordfører i Kolvereid, Arne Fagernes, hadde permisjon fra Salsbruket tresliperi for å lede rivingen og flyttingen. Arbeidet ble utført på 20 dager som dugnadsarbeid, altså gratis for kommunen. Dette arbeidet holdt på å koste Arne Fagernes og Alf Oddvik livet; under riving av tårnet som hadde store råteskader, raste byggverket sammen mens Arne og Alf var der oppe, Arne øverst. De var snarrådige og berget seg såvidt det var.


Bogen var uten vegsamband og materialene måtte fraktes sjøvegen på flåte til Lundasjøen. Derfra ble det kjørt med traktor til den nye tomta. Audun Guntvedt hadde gitt fri grunn til parkeringsplass på oversiden av vegen og Petter T. Lund hadde gjort det samme til kirkegård på nedsiden av vegen. Kirkegården ble allerede tatt i bruk høsten 1964, vigslet 30. august. Den første som ble gravlagt var Johan Duklet Oddvik den 19. september 1964. Kolvereid sparebank ga penger til gjerde rundt kirkegården.


Alf Oddvik forteller i KIKKERTEN nr. 1, 1988 om Johan Oddvik: «Hugsar fra den dagen (i august 1964) ein stutt samtale med Johan Duklet Oddvik. Etter vigsla stod Johan og eg akkurat på den flekken som seinare vart gravplassen hans: Ska tru kven som vert den fyrste her? Johan vart den fyrste, den 11/9-1964 døyde han, og vart lagd på den sjølvsame staden som han stod tre veker før og undrast.»


Takstein, vinduer og inventar ble fraktet med båt. Alf Oddvik og Johan Rørmark ledet arbeidet med oppsettingen av «nykirka» hjulpet av bygdefolket. Det meste av tårnet måtte bygges på nytt, Sakristi og skriftehus fikk felles tilbygg til austre korvegg. I Bogen var kirka uten galleri, på Lund kom et nybygd galleri opp igjen. Det ble lagt nytt panel over alt innvendig. Lund kapell ble totalt kostende 110.000 kroner, en liten sum i forhold til arbeidets omfang. Det viser hvor virksomt en dugnadsinnsats kan være.


Altertavle, lysestaker av sølv og sakramentalt utstyr ble tatt med fra Bogen kapell. Hele bygningen fikk elektrisk installasjon, inkludert den gamle lysekrona. Alt sauna utstyr og prydting ble gitt av bygdefolk, lag og foreninger og personer utenfor kretsen. Fritz Moen, med aner fra Kolvereid, ga rimelig arkitektbistand i forbindelse med oppbyggingen.


Et brukt lite pipeorgel ble kjøpt for innsamlede midler og offergaver.


8. oktober 1964 ble første spataka på Lund tatt og ett år etterpå, samme dato, ble kirkedørene låst og arbeidet var ferdig.


10. oktober 1965 ble kirka vigslet (innviet) av biskop Tord Godal. Det var en stor dag for folket på Lund. Senere er det feiret både 25-års-, 40-års- og 50-årsjubileum. 


Link til Hans Oddviks lysbildeserie om 40-årsjubileet:    



















































Lund kirke


I brev datert 16.1.1969 til Nidaros stiftsdireksjon bestemte Kirke- og undervisningsdepartementet at Bogen kapell i Oppløyfjorden for ettertida skulle kalles Lund kapell.


Den første konfirmasjonen i Lund kapell var våren 1971. Inger Helga Lund, Elin Rørmar, Sturla Leirvik og Tore Guntvedt ble konfirmert av sokneprest Knut A. Knudsen.


Lund kirke er Namdalens eldste trekirke og listeført (vernet) av riksantikvaren. 


I 1990 ble det bestemt å bygge toalett ved tårnfoten, dette ble kostnadsregnet til kr 109.200, nesten lik sum som det kostet å rive, flytte og bygge opp hele kirka på nytt i 1964/65. Tilbygget kunne tas i bruk i 1991.


I slutten på 1980-tallet ble kirkebenkene byttet ut med nye stoler og benkene ble etter hvert flyttet til kirka på Nærøya; Sankta Maura-kirken.


Noen bilder fra Lund kirke:
























































































Noen fakta om Lund kirke:


Altertavla, lysestaker av sølv og annet utstyr fulgte med fra Bogen. Altertavla har tittelen Jesu oppstandelse og er en kopi av et Tiedemand-maleri utført av Albert Arntsen, Namsos i 1908.


Kirkeorgelet ble kjøpt fra Konnerud gamle kirke i Drammen for kr 1.000 av Lund sanitetsforening og er fra 1892, bygd av August Nielsen.


Kirkeklokken er fra Rumsey & Co., New York, USA


Kirkeskipet er en modell av emigrantskipet Mayflower og er laget av Alf Oddvik.


Kirka, som er en langkirke, har 105 sitteplasser (evt. 100 som oppgis i noen kilder) og ble restaurert i 1991 (tilbygg sanitæranlegg).


Lund kirke har teleslyngeanlegg.


Betegnelsen ble endret fra Lund kapell til Lund kirke 1. januar 1997 iflg Dagfinn Thomassen.


Fra 01.01.2020 gikk Lund kirke over fra Kolvereid menighet og Nærøy kirkelige fellesråd til Fosnes menighet og Midtre Namdal kirkelige fellesråd.


Faste prester på Lund har vært:

    1965 - 1969    Magne Gudvangen

    1969 - 1979    Knut August Knudsen

    1980 - 1995    Leiv Gunnar Skiftun

    1996 - 2008    Dagfinn Thomassen

    2008 - 2019    Britt Karin Theimann (alle disse fra Nærøy kirkelige fellesråd)

    2020 -             Hilde Lundquist (Midtre Namdal kirkelige fellesråd)






Kilder:

Sveinung Leirvik, artikkel i KIKKERTEN nr. 4, 1994.

Johanne Guntvedt, artikkel i KIKKERTEN nr. 3, 1990.



Oppdatert 01.11.2020 Htg

40-ÅRSJUBILEUM